La Serena

16 timer buss til La Serena i natt. Stille og dødt her siden det er søndag. Trodde jeg skulle være her to dager, og ta nattbuss videre i morgen kveld, men siden bussen har avgang 01.00 er det nå i natt isteden. Fant det heldigvis ut før det var for sent.

Jeg føler at hele meg er full av alle inntrykkene jeg har hatt siden jeg startet i Mexico for 73 dager siden. Det er liksom som det ikke er plass til mer, og at de nye tingene ikke setter like dype spor. Jeg har vært så mange steder, møtt så mange mennesker og lært så mye nytt. Jeg har møtt mennesker som ikke ser ut til og være enig mitt valg i og reise så raskt og så langt på fire måneder. Det er ikke det jeg trenger og høre, men allikevel lar jeg det gå inn i meg. Jeg har hjemlengsel, savner familien min, vennene mine og norsk mat. Jeg savner Odin...

Å reise alene har som alt annet fordeler og ulemper. For meg var og er det helt riktig og reise alene, jeg trives i mitt eget selskap, men jeg savner til tider en god venn og dele det med, så jeg ikke hadde følt meg så full.

Valle de la Luna

I går hadde jeg en rolig start på dagen. Var en tur innom markedet og så litt i gatene. Veldig rolig by, men vind som bare det. Klokken tre skulle jeg til Valle de la Luna. Det er et område med fjell og landskap av salt og andre mineraler, som ligner på landskapet på månen. Stoppet først i Death Vally. Som navnet tilsier var det ikke mye liv her... Kjørte så gjennom Dinosaurdalen som har fått navnet sitt fordi mange av formasjonene ligner ryggen på dinosaurer. Det blåste som bare det og sand og vind sammen er en kombinasjon jeg virkelig misliker. Guiden fortalte oss at det hver måneder er tre dager med kraftig vind, og at gårsdagen var den siste. Det stemte nok, for i dag er det mye roligere! Vi var også innom en grotte/tunnel formet av innsjøen som en gang for lenge siden dekket området.  Tilslutt så vi formasjonen "Three Marias" , en stein formasjon med "Maria" i tre positurer, før vi klatret opp på den høyeste sanddynene og så på solnedgangen. Ganske vakkert.

I dag skal jeg ikke noe særlig før jeg tar bussen i ettermiddag til La Serena. Det skal ta 15 timer, så det blir nok kjekt..

Uyuni salt flats

Tirsdag dro jeg ut i ørkenen. Vi var tre biler med totalt 17 deltagere, en guide og tre sjåfører/kokker fra mitt selskap. Jeg delte bil med to par fra London området.

Første stopp var "togkirkegården", der togene som tidligere ble brukt til og frakte salt nå står og ruster ned, grunnet mangel på resirkulering i Bolivia. Turistattraksjon har det nå hvertfall blitt. Videre kjørte vi til et nedlagt salthotel, der vi spiste lunsj og lærte om prosessen rundt saltutvinning og frem til ferdig bordsalt.

Dagens høydepunkt var Isla Incahuasi, en øy omringet av salt. Her lærte vi litt om lokale tradisjoner, tok en tur rundt på øya for og se alle kaktusene og tok bilder på saltsletten - perspektivet blir helt annerledes fordi det bare er salt og flatt så langt øyet kan se. Natten tilbragte vi i et salthotel.

Onsdag kjørte vi videre sørover. Vi stoppet ved Laguna Colorada, en rød lagune med flamingoer, Sol de Mañana geysirene, et par andre laguner og diverse steinformasjoner. Vinden økte utover dagen, og når vi stoppet for og ta bilder var det bare fort ut og rett inn i bilen igjen. Etterhvert fikk vi også litt snø, og det var diskusjoner rundt hvordan været ville utvikle seg, om vi måtte finne en plan B tilfelle vi ville snø inne. Heldigvis ble ikke dette noe problem. Hostelet vi sov på lå rett ved en varm kilde, så etter middag ble det bading under stjernehimmelen. Vi trodde alle vi var gale som tok på oss bikini i snø, vind og minusgrader, men det var vel verdt det!

Torsdag stod vi tidlig opp og kjørte mit den Chilenske grensen. Stoppet ved Laguna Verde på veien, den grønne lagunen. Fordi det ikke er trær og annet til og indikere vindstyrken ser det mye varmere og roligere ut enn det er, for vi fikk nesten ikke opp bildørene på grunn av den kraftige vinden! Ble litt venting på bussen som skullr ta oss til San Pedro de Atacama, og kaldt var det, men omsider kom den. Grensekryssingen gikk som smurt.

Jeg hadde egentlig reservasjon på et hostel, men det lå utenfor byen i ingenmannsland så bestemte meg raskt for og bytte. Alt er dyrt her, vet ikke om det er generelt for Chile eller fordi dette nærmest kun er en turistby. Pen by, med hvite leirhus med tredetaljer. Fortsatt kraftig vind, men varmere fordi vi er lavere i terrenget.

Copacobana og La Paz

Da har jeg krysset grensen inn i Bolivia. Det gikk helt smertefritt, tross "advarsler" om at den var både skummel og farlig. Tilbragte en dag i Copacobana, en liten by ved Titicaca sjøen. Liten og rotete by, med en stor katedral, mange gateselgere og dårlig wifi. Var litt reiselei i går tror jeg, så etter litt rusling la jeg meg og sov noen timer på ettermiddagen. Må være lov innimellom det og. Spiste middag på en så restaurant med både treg og dårlig service, så sånn gikk den lørdagen.

I dag har jeg tatt bussen videre til La Paz. Måtte over sjøen med lignende "ferge" til det de brukte i Guatemala. Funderte litt på hvorfor de ikke bygger en bro eller tunnel. Om det er pengene, bevaring av sjøen eller rett og slett at de liker og kjøre disse fergeplatformene..

Hostelet i La Paz ligger like ved bussterminalen, og samtidig i gangavstand til turiststrøket, så det er deilig. Ville titte litt på markedet da jeg kom frem, men hadde glemt at det var søndag så alt er lukket og låst. Skikkelig spøkelsesby. Håper på bedre lykke i morgen, har nemlig utsatt shoppingen til nå, fordi det visstnok er mye billigere her. Hadde selskap av en australsk jente jeg møtte på bussen, og vi endte på indisk til middag - godt.

I morgen skal jeg på bytur, så håper jeg får et bedre inntrykk av La Paz da. Senere drar jeg til Uyuni og saltørkene, så det kan hende det blir stille her frem til jeg kommer til Chile i helgen.

Fellesskap

Da jeg gikk ut for og spise middag i dag atoppet damen i resepsjonen meg. Hun ville bare si at det var en parade i kveld, og fortalte hvordan folket i Puno elsker og feire, og benytter en hver anledning til og danse i gatene. Jeg gikk ut og kom ikke lenger enn et kvartal før jeg skjønte hva hun mente.

Der var det tent flere store bål, det var et lite korps som spilte, folk danset og lenger bort i gaten kunne jeg høre paraden komme. Jeg stoppet opp for og se på, og en enorm følelse av glede og samhold kom over meg. Jeg ble rett og slett rørt av og se hvordan de feiret og hvordan både store og små deltok. De danset og sang og spilte.

Jeg ble rørt over deres fellesskap. Og jeg ble litt triat av og tenke på hvor sjeldent noe slikt er i Norge. Selvfølgelig, vi har nasjonaldagen, men jeg tror ikke hele nabolaget ville blitt med ut i gaten for og feste bare fordi noen hadde bestått skoleåret. Jeg tror det har noe med det jeg skrev om tidligere, at de setter familien og samhold høyere, og jeg syns det er vakkert og se.

Titicaca

Dagens utflukt gikk med båt til et par av øyene i Titicaca sjøen, blandt dem Taquile, den mest kjente øya. Dette var den beste turen jeg har vært på, ikke fordi innholdet var spessielt interessant, men fordi guiden tok oss med på besøk til et par familier, og vi var for oss selv hele dagen. Jeg syns det kan bli litt slitsomt når den ene turistgruppen etter den andre nærmest står i kø for og se de samme tingene. Så det var et stort pluss at de tok oss med til andre steder, og jeg passet på å si det til guiden da vi var ferdig. Lovet han og skrive en god anmeldelse av dem på Tripadvisor.

Uansett, vi begynte med å ta båt til Taquile, der vi gikk til toppen av øya for og besøke en familie. Underveis hadde vi tre stopp der vi lærte mye om kulturen og skikkene lokalfolket her holder fast ved. For eksempel går aingle menn med en hvit og rød lue som de har strikket selv, og når de er gifteklare blir de spurt av jenta om de er flinke til og strikke. Gutten gir da fra seg luen, og dersom jenta ikke kan se solstrålene gjennom den når hun holder den opp en gutten godt giftemateriale. Hvis ikke, blir han bedt om og øve mer. Ganske kult, med en sånn håndarbeidskultur. Vi fikk se mye av de de lager og det hele var veldig interessant. I tillegg var befolkningen så hjertlige og snille!

På det neste stedet spiste vi lunsj. Den var tilbredt i en ovn av stein, der de varmer opp steinene, legger inn maten og dekker med tepper og jord. Vi fikk fisk og kylling, potet, søtpotet, banan og mais. De spiser bare slik tre ganger i året, ved deres nyttårsfeiring, bryllup og "bondens dag", så vi fikk se litt av seremonien de gjør før et slikt måltid for å takke moder jord.

Siste stopp var på en av de flytende øyene. Hadde lest på forhånd at det skulle føles litt som å gå på en vannseng, og det var jammen sant. Øyene blir lagd av røttene på en spesiell plante, som fortsatt er i jordblokker. Disse knytes sammen og så legges det mange lag av selve planen over. Det tar visstnok et år og lage og de holder i sirka 25 år før de råtner. Vi fikk en minidemonatrasjon av bygningsarbeidet, og en tur i sivbåten.

Machu Picchu

Fantastisk! Helt fantastisk!

Det ble en tidlig start på dagen, allerede halv seks stod vi i kø for å ta bussen opp til Machu Picchu. Mengden mennesker var stor, men alt var utrolig bra organisert, med kontinuerlige skyttelbusser både på vei opp og ned fjellet.

Vi begynte med en guidet runde som tok omkring to og en halv time, der vi var innom alle de viktigste stedene i ruinene, før vi hadde fri til og bruke så mye tid vi ville til og ta bilder og gå rundt. Jeg var der i seks timer før jeg dro tilbake. Da hadde jeg vært en runde til i ruinene, ved incabroen og ved sol porten. Incabroen var litt skuffende...Hadde foresett meg en bro på 10-15 meter, litt imponerende saker, men det var kort fortalt fire trestokker på sirka to meter lagt over en fjellsprekk. Men alt det andre var så mektig og imponerende at det gjorde ikke noe, og jeg er sikker på at det var mesterlig ingeniørarbeid på deres tid! Ved solporten fikk jeg flott utsikt over hele området, og jeg kan tenke meg hvordan de som går i flere dager langs Inca sporet for og komme til Machu Picchu føler når de når det punktet.

Alt var veldig vel bevart etter min mening, og det gikk an og få et intrykk av hvordan det hadde sett ut tidligere. Ganske imponerende at alt de har bygd og konstruert, de må ha vært ganske smart folk.

Som jeg skrev først, fantastisk opplevelse!

Andean Explorer bus

Dagens bussreise var litt annerledes enn vanlig - på en positiv måte.

Jeg reiste med selskapet Wonder Peru, fra Cusco til Puno, og underveis hadde vi fem stopp på forskjellige steder av interesse. Turen tok 10 timer, men tiden gikk mye fortere med litt sightseeing underveis.

Første stopp var Andahuaylillas. Vi besøkte San Pedro kirken, som regnes som Amerikas Sixstinske kapell. Flotte utsmykninger, med masse gull og pynt. Det var ikke lov og ta bilder her, men vi fikk faktisk utdelt et hefte med info og en cd med bilder da vi kom. Guiden, John Henry, snakket både på spansk og engelsk, og gav mye informasjon underveis (selv om det til tider nesten var lettere og forstå han på spansk enn på engelsk med spansk aksent..).

Neste stop var Raqchi, et arkeologisk sted fra inca tiden. Ruiner av et stort tempel til ære for en av de øverste inca gudene var høydepunktet. Etter dette var det tid for lunsj buffet, med underholdning.

Videre stoppet vi på det rutens høyeste punkt 4 335moh, der vi kunne se Chimboya fjellet med isbree og det hele, før vi stoppet i Pukara. Nok et arkeologisk inca sted, med ruiner av den første kirken i kolonistil og ruinene av det som visstnok skal ha vært en pyramida. Ikke skjønner jeg hvordan de kan si at det var en pyramide, det eneste som står igjen er en firkantet ramme av stein, mem de har vel aine måter. Et museums besøk med forakjellige funn fra ruinene ble det også tid til.

Var fremme i Puno i sekstiden, og har etter det bare vært ute og spist og tittet litt i hovedgaten. Hadde følge med en superkoselig dame på bussen. Hun reiste med fire venninner, alle godt voksne, og hadde mye spennende og fortelle fra tidligere reiser. Hun ønsker og skrive en reisebok, så hun tok flittig notater og bilder under hele turen. Inapirerende og se at hun hadde så mange planer og ønsker for pensjonisttiden sin.

Dagens middag ble forresten alpakka med quinoa-stappe. Smaker ikke veldig karakteristisk av kjøttet syns jeg, men godt var det! Quinoa er spirer tror jeg, og de bruker det i supper, til frokostblanding og energibarer samt som tilbehør til middag - gode saker!

Tiden fly...

...og plutselig var det nesten en uke siden forrige innlegg, hjelpes! I dag har jeg en helt rolig dag uten en eneste plan, annet enn å levere klesvasken, og det kjennes veldig deilig. Har allerede sittet en stund i parken og lest og snart er det tid for lunsj. Deilig vær er det også, så litt varmt i olabukse og genser, men det var det eneste som ikke trengte en vask. Vel, hva har skjedd den siste tiden..

Onsdag kom jeg til Ica, og tok taxi videre inn i ørkenen til oasen Huacachina. Kun 200 innbyggere og enorme sanddyner på alle kanter. Møtte to amerikanske jenter her som jeg hadde følge med frem til lørdag. Var i oasen bare en natt, og det var alt jeg trengte. Sandboarding er den store aktiviteten der, men for min del ble det bare en gåtur opp på sanddynene, før vi busset videre til Nasca.

I Nasca møtte vi enda to amerikanere som vi tok følge med. Vi presset oss sammen i en liten Toyota og kjørte ut for å se på de berømte Nasca linjene. Det er absolutt best og se de fra småfly, men vi fikk en liten smakebit fra et utsiktstårn. Linjene er av geometriske figurer, dyr og planter, dekker 500km2 og det er ingen forklaring på hvem som har laget de eller hvorfor.

Samme kveld gikk turen videre til Arequipa, og her er jeg enda. Hvertfall frem til i kveld. Fredag var vi i Museo Santurios Andinos, der vi fikk se isprinsessen Juanita, en ung jente som ble ofret til gudene for over 500 år siden. Mye spennden historie og en bra utstilling!

Lørdag ble jeg hentet for to-dagers tur til colca Canyon, verdens dypeste canyon. Kun voksne mennesker med på turen og skikkelig turist opplegg med buffetlunsj, overivrig guide og middag med underholdning. Ikke helt min greie, men overlevde da. Vi besøkte varme kulper, utrolig deilig!, flere små landsbyer og selve dalen, der vi fikk se de enorme condorfuglene. Kunne bare ha med en liten sekk for helgen, så kamera ble lagt igjen i Arequipa, men noen ganger er det like fint og bare leve i øyeblikket og ikke se alt gjennom en kameralinse. Noen ting er best og huske i hodet og hjertet. Har alikevel noen mobilbilder så det ikke blir et helt tomt innlegg.

 

Har vært en "unormalt" sosial uke, og det har vært veldig koselig. Kjenner alikevel at det er veldig deilig og være alene i dag og bare gjøre ting i mitt eget tempo. Spesielt fordi jeg har vært skikkelig forkjølet de siste dagene, med tette bihuler, rennende nese og sår hals. I kveld tar jeg nattbussen til Cuzco og onsdag er det Machu Pichu som står for tur - gleder meg masse til det!

Huaraz dag 2, Lima og Paracas

Noen dager siden sist nå, har bare ikke vært tid med opplegg og nattbusser. Søndag i Huaraz var jeg på dagstur innom et par små landsbyer og opp til en lagune, Llanganuco. Smakte på lokal is og karamell på veien. Isen var super god, jeh tok smak av kokos og sjokoladebiter. Var innom et keramikkverksted på tilbakeveien, og fikk se på at de jobb. De lager jo så mye fint, men akkurat keramikk egner seg litt dårlig i ryggsekken. På kvelden tok jeg nattbuss til Lima, hvor jeg var fremme tidlig mandag morgen. Ble kjent med tre stykker fra Korea og Japan, så vi ble med på en gratis sightseeingtour de tilbød på hostelet. Fikk sett vaktskiftet ved presidentpalasset, den første jernbanestasjonen, noen kirker og et par markeder. Ble litt shopping etterpå, så fikk sendt en pakke hjem i går med ting jeg har kjøpt og ting jeg ikke bruker. I går ettermiddag kom jeg til Paracas, en veldig liten og søt fiskelandsby. Var oppe tidlig i dag for en båttur ut til Islas Ballestas, også kaldt "Fattig manns Galapagos". Skal innrømme at det var litt skuffende etter Galapagos, med bare noen få sjøløver og masse fugler, men jeg fikk sett pingviner og det var stor stas! I ettermiddag har jeg bært i nationalparken, et enormt ørkenområdet med fin havutsikt og strender. Har også sett La Cabdelabro, en kjempestor figur i fjellveggen som de visstnok ikke vet hvprdan er blitt laget. Om litt skal jeg ta bussen en time videre til Huacachina.

Huanchaco og Huaraz

Nå er jeg oppe  i fjellene igjen - kom til Huaraz tidlig i dag morges. De to foregående dagene var jeg i Huanchaco ved kysten. En veldig stille og liten fiskerlandsby, som nok en gang tilbyr mest for surfere. Hadde planlagt to dager på stranden her, men overskyet og grått vær satte en stopp for det. Lite annet å ta seg til, så ble endelig lesing og litt videre planlegging av hosteler, samt noen timer spansk i går. Jobbet en veldig hyggelig gutt fra Peru i restauranten på hostelet, så snakket endel med han, så han fikk øvd seg på engelsk. Jada..jeg burde nok heller øvd spansk, men unnskylder meg med at det er hyggeligere og gjøre andre en tjeneste. Tok nattbuss hit, noe jeg syns er en veldig grei reisemåte fordi jeg ikke kaster bort dagen på å reise, og var her før solen stod opp. Prøvde å sove litt på sofaen på hostelet i vente på at sengen min skulle bli ledig, men det gikk ikke. Endte med at jeg gikk til frokost og fikk booket meg en utflukt. Så i dag var jeg på 5000moh igjen, ingen vulkan denne gangen, bare en isbre. Glemte den lille detaljen om at jeg kom rett fra kysten og ikke var aklimatisert, så merket høden mye bedre i dag. Vondt i hos det, skikkelig tungpustet og svimmel. Hadde egentlig mest lyst til å gi opp og gå tilbake til bussen. Men, og ikke spør hvor de kreftene kom fra, plutselig gikk ting litt bedre, og jammen slo ikke konkurranseinstinktet inn også, og jeg ble først opp. Haha, deilig følelse! Og flott utsikt over iabreen og fjellene rundt. Selve turen var ikke særlig tøff, men den høyden gjør virkelig noe med kroppen. Var faktisk to stykker som ble så dårlige at se kastet opp. Møtte masse koselige og pratsomme mennesker i dag, og det er alltid kjærkomment. Skulle noen ganger ønske de kunne komme litt oftere, er ikke alltid like lett og komme i snakk med andre, særlig hvis de er en gruppe og jeg er alene. Og det er ikke til å skjule at jeg aldri har vært den mest pågående og utadvendte personen. Men jeg syns det går fint å reise alene, og det gjør det ekstra koselig når jeg først møter noen ekstra spennende personer. I morgen er det ny utflukt, og jeg kjenner at hodet er litt tungt, så skal få meg en god natts søvn før søndagen begynner.

Galapagos del 2

Søndag: Ny båttur i vente, denne gangen til Leòn Dormido, en stor steinklippe litt ut fra kysten av San Cristobal, der man tydeligvis kan se ALT Galapagos har og by på av sjødyr. Og det stemte! Jeg snorklet ved havskilpadder, massevis av fargerike fisk, sjøløver og hai. En helt vanlig dag med andre ord.. Det var helt magisk og helt uvirkelig. Jeg var en halvmeter fra en diende sjøløve og fem meter over en flokk med hai. Havskilpaddene er bare så vakre, og det hele var en helt utrolig opplevelse. Jeg var litt bekymret på forhånd, da jeg er utrolig redd for hai, og derfor usikker på hvordan jeg ville reagere hvis vi møtte på de. Men det gikk overraskende bra, og jeg hadde større problemer med en sterk strømning enn med haimøtet. Litt stolt da :) Vi hadde to runder med snorkling før vi var en liten time på en strand og så dro tilbake. Veldig fornøyd med touropperatøren min, Darwin, som både hentet og kjørte meg hele oppholdet og som jeg hadde to tourer med.

Mandag: Hadde egentlig ingen planer, men Darwin forslo en tur til et skilpaddeoppdrett og en vulkan, og selv om det var dyrt nok ville jeg jo gjerne få mest mulig ut av oppholdet. Det var bare meg, så litt kjedelig sånn sett da han ikke var så veldig pratsom, men alright tur uansett. Var som sagt på et av stedene der de tar inn skilpaddeegg for at de skal vokse trygt opp. Når de er blitt noen år gamle slippes de ut på samme sted som de ble funnet. Det var kjempeskilpadder, og de var virkelig store. De eldste jeg så var rundt 80-90år, og de kan vistnok bli 150! Etterpå stoppet vi på en strand, men været var ikke helt strålende og bølgene høye, så jeg slappet bare av. Neste stopo var en vulkan, som ikke har vært aktiv på 2000år og der det nå er en lagune. Tykk tåke gjørde det litt vanskelig å se særlig, men den lettet heldigvis litt på toppen. Siste stopp var en trehytte, i et kjempestort tre, så da fikk jeg testet høydeskrekken litt å.

Tirsdag: Tid for "hjemreise". Brukte morgene på å gå langs havene og se på alle sjøløvene. Det virkelig bare kryr av dem, og de er så artige dyr, der de vagger avgårde med alle sine lyder. Flyplassen var pitteliten, dog større enn i Zimbabwe, og flyturen gikk fint. Litt kjedelig å reise, hadde fint greide med der et par dager til, men nye steder og land venter. Jeg tok nattbussen over grensen til Peru og strandbyen Mancora. Ventetiden ble slått ihjel på Mall del Sol i Guayaquil, før jeg dro til bussterminalen. Her tok det hvertfall en halvtime og finne riktig busselskap, da Bamba hadde skrevet bpde CIFA og CIVA som opperatør, og begge faktisk er selskaper. I tillegg var det ca 120 andre bussopperatører og de jeg sputte pekte i tre forskjellige retninger samtidig, så da var det ikke lett.. Fant frem etterhvert og hadde heldigvis god tid. Kjørte første klasse med senge-stol, så det var bra.

Kom frem til Mancora klokke fem i dag tidlig. Hadde booket meg et telt, da jeg skal ta nattbuss videre i kveld og ikke trengte noe fancy rom. Overraskende nok var det ikke så varmt som fryktet her, så jeg sov faktisk helt til halv ti. Selv med god stol ble det ikke sp god søvn på bussen, med grensestopp osv underveis. Dagen i dag har jeg tilbragt på stranden, veldig deilig og helt perfekt temperatur med litt vind. Stranden er nok best egnet for surfere da det er veldig mye og store bølger, men fikk da duppet meg litt.

Galapagos del 1

Å, hvor skal jeg begynne! Jeg har hatt fem helt fantastiske dager, det har nesten vært som en liten sydenferie i den store turen min.

Torsdag: Jeg hadde tusen sommerfugler i magen da vi landet, og var spent på alt jeg skulle se og oppleve. Ble møtt av en fra reiseselskpet, som tok meg til hotel La Peregrina ved hovedgaten og havnepromenaden på øya Santa Cruz. Vi måtte ta båttaxi fra flyplassen over til denne øya og så kjøre 45 min gjennom høylandet. På hotelet ventet kontaktpersonene min, som gav meg litt info om de neste dagene og hva jeg kunne bruke ettermiddagen til. Jeg valgte å besøke Charled Darwin Reserche Station, der de har kjempe skilpadder og land iguaner, og mye informasjon om bevaringen av Galapagas øyene. Kom noen regnskurer, men ikke så ille at det gjorde noe. Utrolig gøy å se og lære litt om øya. Etterpå gikk jeg til Tortuga Bay, en halvtimes tur fra sentrum. Det er visstnok en veldig fin strand, men jeg rakk bare å ta en rask titt før de stengte. Ble uansett en god treningstur med rask gange. Middag ble spist på Isla Grill - utrolig god bbq porkribs med masse deilige grønsaker til. Går mest i kylling og ris, så deilig med litt ordentlig kjøtt innimellom.

Fredag: Etter en god natts søvn ble jeg hentet og kjørt til nordsiden av øya, der dagens båt ventet. Vi var rundt 12 stykker, guide, kokk og et par andre mannskap. Fin og stor båt. Kjørte først til en strand der vi så marine iguan, krabber, noen fugler og en flamingo! Stor stas! Jeg fikk også snorkle for første gang, en fantastisk ny verden - så mange flotte fisker. Tilbake på båten fikk vi kjempegod tunfisk til lunsj, før vi gikk i land på øya North Seymore. Her så vi utrolig mange blue-footed, frigat fugler og iguaner. Tilsutt fikk vi også sett noen sjøløver! En veldig fin dag. Spiste sjømatpasta til middag, de har jo ganske god tilgang på denslags, så gjaldt og benytte anledningen.

Lørdag: Stod opp ved soloppgang for å få med meg at fiskebåtene kom tilbake. Det er vistnok et syn, for pelikaner og sjøløver følger med og går helt bananas. Men, jeg var enten for aen eller for tidlig. Ventet en halvtime men ingenting skjedde.. Så da sov jeg litt til før jeg skulle på bay tour. Det ble flere iguaner, pelikaner og sjøløver. Vi var også innom Las Gritas, en sprekk i fjellet der havvann og regnvann møtes. Helt krystallklart vann, deilig og avkjølende. Tilbake rakk jeg akkurat å hive i meg lunsj før jeg tok båt videre til San Cristobal, em to-timers humpete tur. Jeg har knasket reisesyketabletter, men problemet mitt er ikke at jeg blir så sjøsyk, men at jeg gpr rundt å gynger i flere timer etterpå! Selv etter en tur på Kiel ferga kan jeg føle at jeg fortsatt er ombord et par dager etterpå haha! San Cristobal og Puerto Baquerizo Morene hvor jeg bodde var veldig rolig i forhold til Santa Cruz. Langt færre restauranter og suvernirbutikker, men tror ikke høysesongen er helt i gang enda så det kan jo være derfor. Likte sånn sett Santa Cruz bedre, mer turistete men på en sjarmerende måte.