16 timer buss til La Serena i natt. Stille og dødt her siden det er søndag. Trodde jeg skulle være her to dager, og ta nattbuss videre i morgen kveld, men siden bussen har avgang 01.00 er det nå i natt isteden. Fant det heldigvis ut før det var for sent.
Jeg føler at hele meg er full av alle inntrykkene jeg har hatt siden jeg startet i Mexico for 73 dager siden. Det er liksom som det ikke er plass til mer, og at de nye tingene ikke setter like dype spor. Jeg har vært så mange steder, møtt så mange mennesker og lært så mye nytt. Jeg har møtt mennesker som ikke ser ut til og være enig mitt valg i og reise så raskt og så langt på fire måneder. Det er ikke det jeg trenger og høre, men allikevel lar jeg det gå inn i meg. Jeg har hjemlengsel, savner familien min, vennene mine og norsk mat. Jeg savner Odin...
Å reise alene har som alt annet fordeler og ulemper. For meg var og er det helt riktig og reise alene, jeg trives i mitt eget selskap, men jeg savner til tider en god venn og dele det med, så jeg ikke hadde følt meg så full.
Kjære backpackeren min! Du er så tøff og ærlig! Og ikke minst tro mot dine drømmer:-) inntrykkene vil komme til deg lenge. En lang reise med enormt mye planlegging er i ferd med å ta en ende. Du har en driver i deg som jeg er helt imponert over. Lengsel er en del av inntrykkene. Jeg teller ned til omfavnelsen på Cuba. Jeg heier på deg og mange med meg - du har mange trofaste lesere! God tur videre. Utrolig stolt av deg kjære jenta mi ❤️. Mamma'n din
SvarSlett