Fellesskap

Da jeg gikk ut for og spise middag i dag atoppet damen i resepsjonen meg. Hun ville bare si at det var en parade i kveld, og fortalte hvordan folket i Puno elsker og feire, og benytter en hver anledning til og danse i gatene. Jeg gikk ut og kom ikke lenger enn et kvartal før jeg skjønte hva hun mente.

Der var det tent flere store bål, det var et lite korps som spilte, folk danset og lenger bort i gaten kunne jeg høre paraden komme. Jeg stoppet opp for og se på, og en enorm følelse av glede og samhold kom over meg. Jeg ble rett og slett rørt av og se hvordan de feiret og hvordan både store og små deltok. De danset og sang og spilte.

Jeg ble rørt over deres fellesskap. Og jeg ble litt triat av og tenke på hvor sjeldent noe slikt er i Norge. Selvfølgelig, vi har nasjonaldagen, men jeg tror ikke hele nabolaget ville blitt med ut i gaten for og feste bare fordi noen hadde bestått skoleåret. Jeg tror det har noe med det jeg skrev om tidligere, at de setter familien og samhold høyere, og jeg syns det er vakkert og se.