Den siste uken har vært utrolig tøff. Forrige fredag fikk jeg vite at Odin var blitt avlivet, og at jeg aldri igjen vil få se min beste venn gjennom de siste 12 årene. Å skulle takle den sorgen så mange mil fra de jeg er glad i, helt alene, har vært fryktelig vanskelig, men livet må på en eller annen måte gå videre. Så det er grunnen til en stille uke her på bloggen, men nå må jeg bare prøve å komme meg videre.
Lørdag var det 17. mai, og jeg er utrolig glad for at jeg hadde planer. Jeg var på nok en vulkan, denne gangen Cotopaxi, som er den høyeste aktive vulkanen i verden (tror jeg?). Vi ble kjørt opp til 4500moh, og gikk derfra opp til isbreen som begynner på 5000moh. Jeg var utrolig sliten etter mange tårer det siste døgnet, og var usikker på hvordan jeg ville takle høyden, men alt gikk veldig fint, og jeg er superstolt over å ha vært så høyt. Vi kjørte et lite stykke ned igjen, før vi satte oss på terrengsykler og kjørte ned fjellsiden. Kjørte på svingete grusvei, og det var superskummelt, men jeg kom fra det med mestringsfølelse. Etterpå spiste vi nydelig lunsj på en hytte, før vi ble kjørt tilbake til Quito. Var borte nesten hele dag.
Søndag dro jeg til Tena, en liten by ved begynnelsen av Amazonas, bare 500moh. Merket stor forskjell på klima og trykk i hodet. Drosjesjåføren fant ikke hostelet mitt, så fant heldigvis en god erstatning. Spiste deilig kjøtt fra en matbod på gata. Hadde et voldsomt regnvær på natten, men det gav seg heldigvis. Mandag dro jeg inn i jungelen og ble der til onsdag. Var en 20 min kjøretur fra Tena, og lodgen var utrolig fin! Tror nesten det er det mest eksklusive stedet jeg har vært. Hadde en stor bungalow for meg selv, fikk nydelig mat og var på et par utfukter. Var et par andre gjester der, men de så jeg ikke før tirsdag kveld. De som jobbet der var heldigvis utrolig hyggelige, og jeg følte meg tryggere alene i jungelen med guiden og hans machetekniv enn i Colombia. Badet i et lite fossefall, spist bananer rett fra treet, sett fantastiske sommerfugler, "skutt" med blåserør, og laget sjokolade fra bunn av (nydelig!!).
I går nok jeg bussen videre til Baños, en søt liten fjellandsby. I dag har jeg hatt tre timer spansk, og skal tilbake i morgen. Trenger en oppfrikning for å si det sånn, og tid har jeg nok av.








Good to see the blog again. I did talk to Randi who told me about Odin and the sorrow it brought. Really sorry to hear about it and unfortunately not easy to help or comfort you from here. Hope you are well and that you manage to soldier on. Really nice to see happy pictures of you in the blog. Enjoy.
SvarSlettGot another Alfa and sold the bike I used around Norway... Started rebuilding the 2nd bike.
Det var fint med blog fra deg igjen jenta mi :-) Som du skriver "livet må gå videre" og det er utrolig vondt. Vi deler allikevel sorgen gjennom tanker og mailer og får tenke på de goe minnene vi har fra Odin. Kjempefint med bilder av deg! Ha en fin dag i Banos. God klem fra mamma.
SvarSlettSå trist å høre om Odin! Han var så koselig. Vi er glade vi fikk anledning til å hilse på ham den hyggelige kvelden hjemme hos dere. Det er tøft å takle en sorg så langt hjemmefra.
SvarSlettGodt å se at du hadde så flott program 17. mai. Vi tilbrakte dagen i München, hvor jeg hadde konsert dagen etter.
Det er virkelig flotte bilder du tar som gir godt inntrykk av stedene du besøker. Ha det riktig bra, og masse lykke til videre på ferden!
Klemmer fra Erik og Svein Amund
Hei Kjersti. Nå sitter jeg hos Randi og koser meg med henne. Jeg forteller at jeg fra første dag har fulgt deg på bloggen din, og nå skal hun hjelpe meg og få til så jeg kan kommentere det du opplever. Ønsker deg fortsatt lykke til på reisen lille venn <3 Klem fra Bente
SvarSlettHello Kjersti, so sorry to hear about Odin, he was a lovely dog. Enjoying your blog, some great photos, have you heard of the National Geographic Traveller Photo Contest, you should look at it, here is the linkhttp://travel.nationalgeographic.com/travel/traveler-magazine/photo-contest/2014/
SvarSlett