Cuenca og Guayaquil

Etter et kjedelig opphold i Riobamba, kom jeg mamdag til vakre Cuenca. Det var akkurat det jeg trengte, og jeg fikk vært på et par gode arkologiske museer, spist nydelig tapas, tatt bilder og lest bok i parken - akkurat sånn jeg liker det. Hostelet var også veldig bra, så det var to bra dager!

I går tok jeg buss til Guayaquil, en skikkelig storby. Hostelet her var litt utenfor byen, men nærme flyplassen, så tok drosje inn for å se litt i går. De har en flott promenade langs elven, en park der iguaner går fritt og mye flott arkitektur, men det var rett og slett så varmt og høy luftfuktighet, at jeg ikke orket å gå rundt. Satt litt på cafe før jeg dro til et senter nær hostelet. Og det var virkelig et shoppingsenter! Masse flotte butikker, kino og en enorm matbutikk. Tittet litt rundt, fikk kjøpt nøtter og mørk sjokolade og fotspray! Skoene mine lukter ikke spesielt nye av blomster, så det var nok turens beste investering hehe :) Hadde en veldig koselig jente på rommet mitt, så vi var ute å spise på kvelden.

Nå sitter jeg på flyplassen. Nettopp spist frokost, og kjenner jeg har skikkelig sommerfugler i magen! Endelig skal jeg til Galapagos! Bagasjen min måttr gjennom røntgenmaskin og sjekkes for frukt eller andre levende ting, for så å forsegles. De er strenge på hva som kan bli med til øyene, og jeg har måtte registrere min ankomst både på nett og her. Syns det er bra da, at de prøver å bevare stedet så godt de kan!

Tanker

Nå har jeg reist i over fem uker. Jeg har vært i over 20 byer, i 8 land, vært på tre vulkaner, i Amazonas og på 2 øyer i karibien. Jeg har sett vakre byer, sommerfugler og mennesker, men jeg har også sett falleferdige rønner, fattigdom og utmagrede dyr. Det er så utrolig mange inntrykk, og jeg har mer enn en gang tenk over hvor fantastisk heldig jeg er som er født i Norge. Jeg er frisk, jeg har famile rundt meg, jeg har aldri gått sulten eller tørst og har alt jeg trenger i livet, pluss enda mer til!

 

Men, like ofte som jeg tenker på denne "gullbilletten" tenker jeg over om det egentlig gjør meg, gjør oss mer lykkelig? Jeg tror ikke det. De inntrykkene jeg får når jeg ser mennesker på min vei, er at de som har minst ofte er de som smiler mest. For dem er det viktigste å ha tak over hodet, mat på bordet og at familie er sammen. Alt annet er overfladisk. Jeg tar meg selv i å nesten bli misunnerlig, det virker nesten enkelt å lykkes på tre områder, i stede for å streve i det uendelige med å oppnå det "perfekte liv", med riktig karriere, kropp, bil og hus.

 

Dette bilde ble lagt ut på facebook-siden til reiseopperatøren min, Bamba. Og det er så utrolig sant!

 

Det virker noen ganger helt uvirkelig at verder er så stor, og at hvert sted har noe nytt og spennende ved seg. Det virker uvirkelig at det går an å bo i hus uten vinduer, dører og gulv, å leve av å selge frukt på gaten, å bo i en stråhytte. Men, jeg ser jo at det er fullt mulig! Jeg ser jo at menneskene jeg møter ikke lider, de har bare en mye enklere levestil enn jeg er vandt med fra Norge. Det er det jeg elsker med å reise, jeg lærer så mye, om verden og andre kulturer, og om meg selv - det gjør meg mer ydmyk.

 

Noen ganger får jeg dårlig samvittighet. Jeg tenker på alle de tusen kronene jeg bruker på denne reisen, på alle tingene jeg har hjemme og hvor heldig jeg er. Det føles så ille når jeg går forbi tiggere uten å gi dem noe, mens jeg selv har et kamera til flere tusen dinglene rundt halsen. Nok en rik gringo som går rett forbi. Derfor, bestemte jeg meg for noen uker siden at det jeg har tilovers fra budsjettet mitt når jeg kommer hjem skal jeg donere til veledighet. Noe til mennesker, noe til dyr og noe til natur. Så har jeg hvertfall bidratt litt.

 

"Travel is the only thing you buy, that makes you richer"

 

Riobamba

For en slapp dag! Jeg kom til Riobamba i ett tiden, og har ikke gjirt noen ting siden da. Har spist lunsj, og ligget på hotelrommet. Bor på hotel i to netter nå, mest fordi det var det eneste jeg fant da jeg booket. Har tv på rommet (som faktisk har noen engelske kanaler og ikke bare er dubbet), og ja, jeg fant egentlig bare ut at det eneste jeg hadde lyst til i dag var å ikke gjøre noen ting annet enn å glane på tv. Har hele dagen i morgen her, så tar heller sightseeingen da. I går hadde jeg fire timer spansk, merket at det var uvant, men glad jeg tok de timene jeg gjorde. Føler jeg har fått frisket opp litt, så tar jeg nok noen timer igjen senere. Hadde også en time massasje i går, det var deilig.

Livet går videre

Den siste uken har vært utrolig tøff. Forrige fredag fikk jeg vite at Odin var blitt avlivet, og at jeg aldri igjen vil få se min beste venn gjennom de siste 12 årene. Å skulle takle den sorgen så mange mil fra de jeg er glad i, helt alene, har vært fryktelig vanskelig, men livet må på en eller annen måte gå videre. Så det er grunnen til en stille uke her på bloggen, men nå må jeg bare prøve å komme meg videre.

Lørdag var det 17. mai, og jeg er utrolig glad for at jeg hadde planer. Jeg var på nok en vulkan, denne gangen Cotopaxi, som er den høyeste aktive vulkanen i verden (tror jeg?). Vi ble kjørt opp til 4500moh, og gikk derfra opp til isbreen som begynner på 5000moh. Jeg var utrolig sliten etter mange tårer det siste døgnet, og var usikker på hvordan jeg ville takle høyden, men alt gikk veldig fint, og jeg er superstolt over å ha vært så høyt. Vi kjørte et lite stykke ned igjen, før vi satte oss på terrengsykler og kjørte ned fjellsiden. Kjørte på svingete grusvei, og det var superskummelt, men jeg kom fra det med mestringsfølelse. Etterpå spiste vi nydelig lunsj på en hytte, før vi ble kjørt tilbake til Quito. Var borte nesten hele dag.

Søndag dro jeg til Tena, en liten by ved begynnelsen av Amazonas, bare 500moh. Merket stor forskjell på klima og trykk i hodet. Drosjesjåføren fant ikke hostelet mitt, så fant heldigvis en god erstatning. Spiste deilig kjøtt fra en matbod på gata. Hadde et voldsomt regnvær på natten, men det gav seg heldigvis. Mandag dro jeg inn i jungelen og ble der til onsdag. Var en 20 min kjøretur fra Tena, og lodgen var utrolig fin! Tror nesten det er det mest eksklusive stedet jeg har vært. Hadde en stor bungalow for meg selv, fikk nydelig mat og var på et par utfukter. Var et par andre gjester der, men de så jeg ikke før tirsdag kveld. De som jobbet der var heldigvis utrolig hyggelige, og jeg følte meg tryggere alene i jungelen med guiden og hans machetekniv enn i Colombia. Badet i et lite fossefall, spist bananer rett fra treet, sett fantastiske sommerfugler, "skutt" med blåserør, og laget sjokolade fra bunn av (nydelig!!).

I går nok jeg bussen videre til Baños, en søt liten fjellandsby. I dag har jeg hatt tre timer spansk, og skal tilbake i morgen. Trenger en oppfrikning for å si det sånn, og tid har jeg nok av.

Siden sist

Siden sist har vært i Calí og krysset en ny landegrense, så nå er jeg i Ecuadors hovedstad, Quito.

Jeg tok nattbuss til Calí tirsdag, en heller slitsom opplevelse. Det var veldig mange lastebiler og andre store kjøretøy ute, så opp fjellene ble det til tider så mye kø at sjåføren slo av tenningen og gikk ut, og turen tok dermed 3 timer lenger enn forventet. I tillegg blir bussene med AC fryktelig kalde, det er liksom ingen mellomting mellom badstu og iglo, så selv med olabukse, ullvangsokker, genser, fleece, jakk, skjerf brukt som pledd OG pannebånd var det kaldt! Nå har jeg derfor gått til innkjøp av et pledd, og det ble faktisk en mer behagelig tur i natt, selv om turen til Quito endte med å ta 20 timer.

Tirsdagen hadde jeg en rolig dag i Bogotá. Hadde ikke kamera med på sykkelturen, så planen var å gå litt av den samme runden for å ta bilder, men etterhvert innså jeg at motivene ikke var sååå fine at det var nødvendig. Tiden gikk derfor heller med til kaffebesøk kombinert med "menneskestudier". Det har alltid fasinert meg å se på mennesker, der de fartet avgårde til alle sine planer og gjøremål.

Onsdag kom jeg tidlig frem, og selv om jeg ikke skulle sove i Calí hadde jeg booket hostel så jeg kunne få meg en dusj og ha et sted å slappe av samt oppbevare tingene mine. Startet med å få i meg frokost på en cafe i nærheten - kjempegod omelett og juice med masse gode frukter og grønnsaker, før jeg tok drosje inn til sentrum. Hadde tenkt til å gå på Museo del Oro, gullmuseum, men utstillingen hadde dessverre stengt, så det var litt nedtur. Syns ikke Calí hadde så fryktelig mye annet spennende å by på, som passet mitt budsjett og interesser. Jeg endte derfor med å bestille min første kaffe! Jada, er man i Colombia så må man nesten smake. Har aldri likt kaffe før, og det gjør jeg heller ikke nå (Så du kan slappe helt av mamma, jeg kommer ikke til å bli noe luksusdyr som bare skal ha en spesiell colombiansk kaffe). Fikk i meg en halv kopp, med to poser sukker, og da var jeg fornøyd og unnet meg en gulrotmuffin :)

I går kveld var det da ny nattbuss, og i ettermidsag kom jeg frem til Quito. Virker som en enorm by! Jeg har hostel i gamlebyen så skal utforske den i morgen. Skal faktisk være her i tre netter, og det kjenner jeg blir deilig!

Sykkeltur

Dagens sightseeing ble gjort fra sykkelsetet. Ettet en god, men noe kald, natt søvn og en liten frokost gikk jeg de fire kvartalene bort til byens beste sykkelutleie. Der møtte jeg opp med 12 andre turister, og dagens guide. Fikk utdelt sykler og hjelmer, før det var ut på tur. Vi var borte i over fire timer, og har vært innom det som er verdt å se tror jeg. Guiden var veldig flink, så vi fikk mye spennende info om byen og dens historie. Deilig å føle at jeg nesten fikk trent litt også. Sykkelen var så som så, men kunne vært verre. Pedalen datt tross alt bare av en gang!

Stoppet blant annet ved Plaza de Bolivar, presidenthuset, den gamle tyrefekter arenaen, et par kirker, grafittikunst og et kjempestort marked med alt som kan tenkes av fruk og grønnsaker med mer. Fikk lyst til å kjøpe alt og lage masse god mat! Endte med å kjøpe en banan ..

Kjenner på kroppen at overgangen fra supervarmt til kjølig har kommet litt brått på, så har rett og slett slappet av litt i senga i kveld, så regner jeg med å være i tipp topp form i morgen.

Botanisk hage, Explora og Bogotá

Uff, hadde den kjedeligste bussturen huttil i dag. Vi lå i 20-40km/t nesten hele veien på grunn av veiarbeid og svingete fjellveier. Tok 10 timer fra Medellin til Bogota, og det føltes som om vi aldri skulle komme frem. Men, i fem tiden var jeg endelig på hostelet. Har vært ute og spist kjempegod colombiansk mat, ajiaco - kyllingsuppe med mais, potet og kapers, med ris og avokado til. Så ikke særlig smakfult ut, men det var så godt! Prøvde en dulce con leche ettet maten, godteri av karamellisert melk, også veldig godt. Gøy å prøve lokale matretter.

I går gjorde jeg litt annerledes ting. Først var jeg i botansik hage. Veldig fin og ordentlig, med engelskr informasjonsskilt og det hele. Masse plantet og se på, og egen sommerfugl hage. Var gratis inngang, så ble veldig positivt ovrrasket, da man gjerne kan forvente seg deretter.

Etter en times tid i hagen gikk jeg på Explora. Det kan vel minne litt om teknisk museum, med masse du kan prøve og utforske. De har også akvarium, insekter og reptiler. Æsj, så på reptilene og de fleste finnes jo i områder jeg har vært eller skal. Krysser fingrene for at jeg slipper å møte noen av de uten glassruten i mellom...

Begynte etterhvert å bli veldig sulten, så yrnkte det vulle være koselig å dra inn til den historiske delen for å spise der. Så jo gor meg en park, flere restaurantet og koselige bygninger. Der tok jeg feil. Eller, det kan godt hende det er sånn til vanlig, men i går var det flere tusen mennesker der, som alle skulle selge, kjøpe og stresse rundt. Fant heldigvis, etter litt leting, en ganske fin restaurant som serverte kjempegod cæsar salat. Etter en drøy halvtime kastet jeg inn håndkleet og tok metroen tilbake til hostelet. Fikk rett og slett ikke noe positivt ut av å bli presset rundt mellom alle menneskene, særlig når jeg ikke var interessert i å kjøpe hverken frukt, sko eller suvernirer.

Ble derfor en rolig, og tidlig, kveld i går, med Hobbiten og nøtteblanding.

Her i Bogota er det et helt annet klima, har på meg superundertøy, ullsokker og fleece, og selv under dyna er det småkjølig. Mener å ha lest at snittemoeraturen er 14ºC og det kan nok stemme godt, ligger 2600moh. Har heldigvis fått utdelt to dyner, så skal nok overleve, men merker at jeg ikke er i mellom Amerika lenger!

Medellin

Da har jeg altså kommet meg til by nummer to i Colombia. Det var litt problemer i forhold til når jeg hadde bedt om å få ta bussen videre og når det var ledig, men lang historie kort, jeg dro til Medellin i går kveld og får nesten to dager her.

Kom frem i formiddag, etter en behagelig busstur med to seter for meg selv, men ble sittende å vente en stund på at rommet skulle bli ledig så jeg kunne sette fra meg tingene mine.

Medellin er en lite vakker by i forhold til andre steder jeg nå har vært. Det er røde mursteinsbygninger så langt øye kan se, og byen ser ganske trist ut. Jeg bor litt på utsiden, i det nyere området El Problado, og her er det mest butikker og restauranter, og lite å se på. Kan tenke meg det er et bra sted å bo for de som gjør det. Har ruslet litt i området, men på grunn av øs pøs regn, var det ikke så givende. Håper heller på opphold i morgen, så jeg kan dra inn til det som skal være den historiske delen. Forhåpentligvis litt morsommere ting å se der, for eksempel Sør Ameriks største akvarium. 

Ellers har jeg lagd middag selv i dag! Spiser jo så mye rart og ikke alltid like sunt i løpet av en dag, så i dag fristet det og ordne selv. Kjøpte inn agurk, tomat, avokado, egg, skinke, ost og grove rundstykker og lagde en riktig så god salat. Så det skal jeg gjøre mer av fremover, hvertfall de stedene jeg er i to dager, for det holder jo til flere måltider.

Ikke så mye mer spennende og melde herfra for øyeblikket, har ikke engang bilder å tilby i dag, så satser på en mer begivenhetsrik morgendag!

San Blas Islands og Cartagena

Etter et par dager i paradis, fløy jeg i går til Cartagena, Colombia. Klokken nærmer seg halv ett og jeg har allerede vært på dagens utflukt. Men, først må jeg fortelle om de siste dagene..

Tidlig mandag morgen ble jeg hentet fra hostelet i Panama i en helt strøken Toyota firhjulstrekk med skinnseter og innebygde tvskjermer i setene. Snakk om oppgraderingfra tidligere skranglekasser! Vi kjørte innom byråets kontor hvor vi ordnet "det formelle" og jeg fikk satt fra med den store sekken min til oppbevaring. Bamba hadde ikke gitt meg så mye informasjon om denne turen, så veldig betryggene å komme til et så seriøst kontor. Vi kjøpte inn vann og snacks, før vi kjørte avgårde. Tok ca 2 timer i bil, opp og ned som en berg-og-dalbane inn i jungelen og over San Blas Hills. Etter det ble vi plassert i båter etter hvilke øy vi skulle til. San Blas, eller Kuna Yala, består nemlig av ikke mindre enn 365 øyer! Jeg var den enste som skulle til min øy, Robison, så det var litt spennende. Tok vel en time å komme seg dit, og på veien kjørte vi forbi et par av hovedøyene der det bor masse innfødte. Man kan rett og slett ikke se øya fordi det er så mange skur og ..."hus" der! Ble litt engstelig for at jeg skulle dit, for det var jo ikke helt det jeg hadde forestil meg. Heldigvis var det ikke det og etterhvert dukket den ene øya etter den andre opp.

Robinson var virkelig paradis. Hvite strender, turkist vann, palmer og stråhytter. Det er tre hosteler der, men veldig få gjester, så merket nesten ikke noe til det. Fast er det rundt seks familier som bor der, og han som eide mitt hostel var bare så hyggelig! Damene har utrolig flotte klær, i sterke farger og forskjellige mønster, og leggene deres er dekket av fargerike smykker.

Tiden der ble brukt til total avslapning, soling, bading og lesing. Fikk også god mat, av både kylling, fisk og hummer! Vi tok også et par turer til noen nærliggende øyer, og på den enes dro båten fra oss, så da var jeg virkelig på en øde øy!

Tirsdag dro de andre gjestene fra mitt hostel tilbake til Panama, så da var jeg "alene" (var noen gjester på de andre hostelene riktignok). Eieren passet godt på meg, for de lokale skulle nemlig ha fest! Snakk om rølp, man kunne lukte øl og rom på lang vei! Trist å se egentlig, men sånn er det vel bare. Jeg fikk hvertfall bytte hytte så det var litt mer stille, og jeg ble tatt med til naboen for å spille domino, så jeg følte meg trygg og godt tatt vare på.

Onsdag dro jeg tilbake til Panama by. Hadde ingen planer for dagen, og flyet mitt gikk først halv ti på kvelden. Kom i snakk med en dame i bilen tilbake som forslo at jeg hvertfall kunne legge baggasjen min på hotellet hennes, så da gjorde jeg det. Møter så mange hyggelige og hjelpsomme mennesker! Slappet bare av noen timer, spiste litt lunsj og pakket om fra øyturen. Hadde lyst til å dra å se på Panama kanalen, så bestemte meg å gjøre det på vei til flyplassen. Pilar, som damen het, ville ogaå være med, så vi tok en drosje ut til utsiktsstedet. Jeg viste de stengte 5, men da vi kom ditt før halv fem og ble nekted adgang ble jeg litt lang i maska. Veldig skuffende, men ikke noe annet å gjøre enn å dra videre. Heldigvis så jeg den jo litt når vi kjørte lver med bussen! Og heldigvis hadde jeg hvertfall fått sett et dovendyr tidligere på vei ut av jungelen, så dagen var ikke helt bortkastet :)

Flyturen gikk veldig fint, Copa Airlines var et veldig bra selskap og jeg hadde en treseter for meg selv. Flyplassen var noe uoversiktlig, så selv jeg slet litt! Men jeg fant både mat og gate etterhvert, og selv om jeg ikke fikk med meg boarding før "last call" gikk alt som smurt. Gikk fint å ta drosje til hostelet da jeg kom frem å, det er alltid litt spennende når det er så sent på kvelden.

I dag har jeg altså vært på utflukt, båttur gjennom en Mangrove skog, aner ikke hva det eventuelt heter på norsk! Det var hvertfall gamsle allright, selv om jeg ble veldig usikker da det bare var meg som skulle være med, guiden snakket spansk og transporten var sen. Har lest mye rart om Colombia, så ble litt skeptisk, men det gikk heldigvis veldig bra, ikke ubehagelig på noen måte. Ble riktignlk litt skeptisk igjen da jeg etter turen fikk kokosnøttvann og det smakte skikkelig vlndt, for leste senest før jeg la meg at man aldri skal ta imot drikke eller mat fra fremmede fordi det hender de doper deg ned. Flott... men det gikk også veldig bra! Dumt når man skal bli så påvirket av det man leser og hører av skrekkhistorier, ofte er jo ting helt annerledes, men det er viktig å være litt forsiktig.

Nå skal jeg ut på den obligatoriske sightseeingen min, må bare fknne ut hva slm er verdt å se :-)

Panama

Man får virkelig et helt annet perspektiv når man er på en slik backpackere reise. 16 timer i buss er liksom ingenting lenger! Hjemme er det jo omtrent langt å kjøre inn til Oslo. Men, målet er jo litt mer spennende, så det er vel grunnen.

I dag har jeg gjort nettopp det, sittet 16 timer på buss. Eller, nå lyver jeg, det var bare 14 og en halv, fire og en halv time gikk nemlig med ved grense krysningen. Fikk testet tålmodigheten litt da ja, vi ankom nemlig grensen halv fem i natt, og grensevakten ut av Costa Riva har stengt mellom 4 og 6. Ikke kjempe imponert over den timingen der altså, men hva annet har man å gjøre en å vente. Vel gjennom tok det sin tid og vel så det å få stemplet passet og sjekket bagasjen på Panama siden, men vi ankom allikevel Panama City i rute, så det er tydeligvis vanlig at ting tar sin tid.

Snakket litt med en jente fra Canada mens vi ventet, så da vi kom til byen delte vi en taxi til hostelet. Greit å spare litt på sånne utgifter. Hostelet for natten er plassert i en koselig odel av byen, nesten på en liten øy. Masse gamle bygninger, mange er omtrent falleferdige, noen er restaurert og noen er under oppussing. God sikkerhet er det også, presidenten bor visstnok her han å. Eller, de har hatt valg i Panama i dag, så da kan det jo vende han må flytte...

Hvertfall, slappet av litt på verandaen før jeg tok meg en sightseeing runde. Kjørte over Panamakanalen på vei inn til byen, og jeg kan også se den herfra. Tenke å ta en nærmere titt på den på onsdag. Ellers er de jo de obligatoriske kirkene, et par parker og et minnesmerke over de som døde under arbeidet med kanalen.

I morgen tidlig blir jeg hentet for å dra til San Blas Island. Skal være der i to netter, så det blir spennende. Vet ikke så mye om det, har bare lest det jeg fant i Lonely Planet boken, men det er visstnok bare lokale som for eie og bo der, og det er et ganske skjermet område. Vet ikke om de har strøm og vann engang.

San Jose, Costa Rica

Nå har det vært stille fra meg et par dager, men alt er bra, og jeg befinner meg i San Jose, Costa Rica. I hvertfall i noen timer til.

Torsdag var jeg på båttur i Lago de Nicaragua, en deilig avkopling fra byens hektiske varme og mas. Selve båtturen var ikke så imponerende, vi kjørte rundt i en liten båt med motor i et par timer, og fikk høre litt om øyene. Høydepunktet var nok en liten øy med fire aper, som den siste uken hadde blitt fem. Apen Linda hadde blitt mor og bar stolt rundt på den lille. Fikk kastet noen bananer til dem og sett dem hoppe fra tre til tre, artig. Tror de er plassert ut der for turistenes skyld egentlig, og den ene har mistet halen fordi den har prøvd å klatre inn til land på strømledningene, men det er jo et godt tegn at de formerer seg, da kan de jo ikke ha det så ille.

Tidligere på dagen var jeg på historisk museeum i byen, og så på litt gamle steinfigurer, krukker og lærte litt om byens historie. Var også innom et sjokolademuseeum, men utstillingen her var ikke så stor, da seøve attraksjonen var en tur til en kakaoplantasje.

Fredag morgen tok jeg bussen over grensen til Costa Rica og til hovedstaden San Jose. Det kan virkelig kalles by! Masse butikker og mennesker overalt, og de er kommet mye lwnger i utviklingen enn noe annet sted jeg har vært hittil. Klimaet er også helt annerledes og forrurensingen mindre. Her er det så jeg kan gå med jeans og tahorte og fortsatt fryse- uvant, men litt behagelig. En annen veldig positiv ting er at dyrene her ser mye bedre ut, flott å kunne se hestet med muskler, ikke bare skinn og bein, og hunder med blank pels, det gjør godt i en dyreelskers hjerte :)

På bussen inn møtte jeg japanske Kai, som jeg tok følge med til hostelet. Her møtte vi en annen mann fra Nederland, så de har jeg vært med de siste dagene, koselig selskap.

I dag hadde jeg ingen planer, så vi bestemte oss for å ta bussen til en av nasjonalparkene og se på vulknanen Poás. Den har ikke vært aktiv på endel år, så vi kunne stå på toppen og se ned i krateret, som nå bestod av en varm lagune. Vi hadde god tid i parken før bussen gikk tilbake, så vi gikk en times tid rundt i skogen og så etter dyr og fugler, men så ikke noe veldig spennende, annet enn et ekorn som hoppet opp på fanget til turistene for å få mat. Fikk også sett en lagune til. Været var kjølig, og etterhvert kom den en ganske stor regnskur, men da var vi heldigvis inne og på bussen.

I kveld har vi spist asiatisk, og kveldens høydepunkt var da jeg fikk skryt for min bruk av spisepinner. Må jo telle litt når det kommer fra en japaner!

Om en drøy time skal jeg komme meg til busstasjonen, og så er det nattbuss til Panama City, bare 15 timers reise.

Og jo, vi hadde motorstopp på vei til San Jose...midt i tidenes mygghøl! Isj, ikke særlig stas, men er det noe jeg har lært om buss så er det at de alltid starter, man må bare være tålmodig! Det var seriøst 5000 mygg i bussen i løpet av en kort stund, så håper jeg kan slippe akkurat det igjen.

Vel, det er stort sett det som har skjedd de siste dagene. Vi skrives fra Panama!